De som lever på jobb
Noen mennesker, det sies, lever til jobb. Det er kort for å si at deres liv senterer på sitt arbeid eller karriere, og at prestasjon i deres yrker er en stor kilde til tilfredsstillelse og mening i deres liv. Penger kan eller ikke være en stor motivasjon for disse menneskene. I noen tilfeller er det ettertraktet å oppnå store lønnsnivåer (som det er tilfelle med mange ledende bedriftsledere, for eksempel konsernsjef), som et middel til å holde poeng og bevise din relative verdi mot andre, enn det er for pengene selv.
De som jobber for å leve
Derimot jobber andre mennesker for å leve. Disse menneskene ser deres arbeid eller karriere i stor grad som slit, hvis formål er å tjene penger som er nødvendige for å støtte seg selv og deres pårørende. Deres reelle interesser ligger andre steder, og deres arbeid eller karriere er bare midler til en slutt, ikke en ende i seg selv. Noen av disse menneskene prøver å kutte hjørner for å få maksimal lønn for det minste arbeidet.
Andre tar virkelig stor stolthet i sitt arbeid og legger stor innsats på å gjøre jobben bra, men jobben deres er rett og slett ikke midtpunktene i deres liv.
Kjenn deg selv
Det er kritisk å forstå om du er fundamentalt i live for å jobbe eller et arbeid for å leve type person. Det vil tillate deg å utvikle realistiske forventninger om deg selv, og velge karriereveier og arbeidsgivere tilsvarende.
For det meste er høypresterende som utmerker seg i krevende karriere som disse, folk som lever på jobb:
- Finansielle rådgivere
- Investeringsbankfolk
- Money Managers
- Stock Analytikere
- Verdipapirhandlere
Det samme pleier å være sant for folk som stiger til høye nivåer av ledelse.
Når omstendigheter dikterer svaret
Kjenne at svaret for et gitt individ kan avvike ut fra hans eller hennes omstendigheter. Eksempler florerer av personer som mister sin innfødte lidenskap for arbeid fordi de ikke finner en tilstrekkelig stilling eller betaler i sine foretrukne innsatsområder. Når de bosetter seg for jobber i andre felt, gjør de ofte så strengt for ekstrinsikale fordeler som kompensasjon. I mellomtiden eksisterer like mange eksempler på personer som pleide å jobbe for å leve, men etter en karriereendring, begynner de å jobbe. Ofte gjøres en slik forandring lettere ved pensjonering og / eller ved å oppnå et besparelsesnivå som i stor grad slapper av det viktige å følge en karriere, først og fremst fordi det lønner seg godt.