Hvorfor syndikering er en hjørnestein av medier

Syndikering er et begrep som brukes i både utskrifts- og kringkastingsmedier. Det indikerer innhold som er kjøpt for bruk av en lokal avis, tv eller radiostasjon . Det produseres ikke av mediebedriftens eier, men gjennom en ekstern kilde.

Hvordan syndikering fungerer

I avisindustrien er tegneserier, horoskoper og nasjonale kolonner ofte syndikert. Et selskap har rett til å selge innholdet til ulike lokale papirer over hele landet.

King Features Syndicate selger tegneserier som Blondie og Hi og Lois til aviser. Det eies av Hearst Corporation, en kraftig eier av aviser, magasiner og TV-stasjoner. Et annet selskap, Universal Uclick, tilbyr tegneserier som Garfield , Peanøtter og den kjære Abby- rådskolonnen.

En avisutgiver, som visste at leserne ville ha lyst på å lese de "morsomme sidene", få råd eller deres daglige horoskop, ville signere en kontrakt med en syndikator for en rekke innhold, basert på interessen til den lokale leseren. Det innholdet vil bli sendt til papiret i tide for publisering.

Det fungerer på samme måte i kringkasting. Populære TV-programmer som Wheel of Fortune selges direkte til lokale stasjoner. Derfor kan Wheel fly på en ABC- agent i en by og på en NBC-stasjon et annet sted. De fleste seere vil sannsynligvis aldri vite at programmet ikke er innredet av nettverket, men ble kjøpt av den lokale stasjonen.

Hver stasjon får å velge tidsluke for å kjøre sin syndikerte programmering. Det er derfor et populært show som Jeopardy! kan fly om morgenen i en DMA og tidlig om kveldene i en annen by.

Hjul og fare! selges av samme syndikasjonsfirma, CBS Television Distribution, som vanligvis vil forsøke å selge begge forestillinger til samme stasjon, sammen med selskapets andre tilbud, for eksempel Dr. Phil eller Judge Judy .

Fordi stasjoner ikke trenger, men en håndfull serier for å fylle sine daglige oppstillinger, vil syndikatoren sannsynligvis ha spredt over flere stasjoner i et marked.

Det vil bety at et selskap som CBS Television Distribution kan ha sine forestillinger som konkurrerer om seere i samme tidsluke på flere stasjoner. Dr. Phil og Judge Judy kan være på samme tid på rivaliserende stasjoner. Det er uunngåelig at ett show vil ha høyere Nielsen-ratings enn det andre, men til tross for lydende kannibalistisk har syndikasjonsfirmaet tilfredsstillelsen av å vite at det gjorde avtaler for begge programmene.

Ikke la navnet CBS Television Distribution forvirre deg. Ja, det er knyttet til CBS kringkastingsnettverket, men oppdraget er helt annerledes. Det er derfor det vil selge viser til stasjoner tilknyttet de andre nettverkene. Det er mye penger å bli gjort.

Typer av kringkastingssyndikering

Det er to typer kringkastingssyndikering. Et program som Dr. Phil kalles første runde syndikering. Det er fordi programmet opprinnelig ble opprettet for å bli solgt til lokale stasjoner. Det er lufting for første gang på lokale kanaler landsomfattende. Den andre typen kalles off-net syndikering. Dette er reruns som opprinnelig ble vist på nettene, vanligvis i førsteklasses tid .

Ofte vil gjenoppretting av et TV-nettverk hit bli syndikert til lokale stasjoner. Selv om en serie som Everybody Loves Raymond ikke lenger er på CBS førsteklasses tidsplan, gjenoppretter luft på lokale stasjoner over hele landet, inkludert de som ikke er tilknyttet CBS.

Når et show som Raymond blir en hit, kan det generere to store hauger med penger. Den første er når den flyter på nettverket og kommandoer høye annonseringsrater. Det neste er når det selges i syndikering.

Fortune Wheel kan være et av de mest populære syndikerte programmene i TV-historien, men det startet på NBC-nettverket på dagtidsspillet. Når det ble populært på NBC, ble det opprettet en syndikert versjon for å selge til enkelte stasjoner. Nettverksversjonen forlot airwaves i 1989, men det er fortsatt et monster i syndikering.

En annen måte å tjene penger på i syndikering

De fleste av de populære syndikerte forestillingene selges til stasjoner, som da har muligheten til å selge de fleste, om ikke alle tv-reklamer innenfor dem.

En stasjon kan ha betalt mye for å få Wheel , men det vet at det kan vende seg om og selge reklamefilmen til en høyere pris på grunn av showets popularitet.

Men en stasjon kan hente et nytt show på byttebase. Stasjonen betaler svært lite for programmet, men vil tillate syndikatøren å selge det meste av den kommersielle tiden. Fordelen med stasjonen er at det kan få et 30-minutters eller et timers program for liten investering, som å løpe i de små timene om morgenen, når det ikke gir mening å bruke mye.

Syndikatoren får da muligheten til å selge reklamefilene i eget program og få det på flere markeder over hele landet enn det ellers ville vært mulig i et kontantarrangement.